MORTON FELDMAN (1926-1987): CRIPPLED SYMMETRY (1983) POLYGON: I 1970-årene oppdaget Morton Feldman antikke anatolske tepper knyttet av Yürück'er, et tyrkisk nomadefolk, en opplevelse som fikk stor betydning for hans siste verker. Disse teppene er ikke symmetriske i sine mønstre slik som persiske tepper. I et intervju beskriver Feldman teppene slik: "the well-balanced symmetry of the Persian carpets on the one hand and the asymmetric principle of the Turkish nomads; and declared that the Persian carpets are knit in such a way that one can command a view of the entire carpet at any moment, while the Turkish nomadic carpets are knit so that the finished part disappears downwards, in other words, that it does not remain visible so that what can be controlled visibly is transfered to the memory:" Crippled Symmetry er satt sammen av et raffinert materiale bygd opp av små celler som repeteres med ulikt antall, varighet og mellomrom. De tre musikerne starter å spille på likt, i samme tempo, og har hver to instrumenter som blir anvendt i ulike kombinasjoner. Men etter første takt drar musikerne ut på hver sin reise, som i teppene kan man følge mønstre og farger, men hva som sammenfaller med de øvrige instrumentene og når - er unikt for hver fremførelse og svært ufortusigbart. Dette er Feldmans varemerke; hans kompositoriske grep gjør at man kan miste fotfeste i tiden, det er som om musikken iscenesettes utenfor den "normale" følelsen av tid. Denne formen eller kanskje heller fraværet av form som faktisk kan oppleves, var noe Feldman eksprimenterte med i sine siste år, f.eks. i sin 2. strykekvartett fra 1983 som har en varighet på 6 timer. "Personally, I think the reason the pieces are so long is that form, as I understand it, no longer exists… If one listens to my pieces, they seem to fit into the temporal landscape I provide. Would you say that The Odyssey is too long? I feel that pieces have a natural length, in order that they can live out their lives." |