Fra
Baluchistan til Telemark |
|
Abdulrahman Surizehi og Anne Hytta har spilt sammen i en årrekke som duo og i kvartetten Padik. Baluchistan, et ørkenlandskap i sørøst-Iran og vest-Pakistan, kjennes ikke så langt borte når den baluchiske benjuen møter hardingfela. Surizehi og Hytta spiller mest baluchisk tradisjonsmusikk sammen, men innimellom siver en aldri så liten erkenorsk springar ut av samarbeidet.
Abdulrahman Surizehi har ry som en av verdens fremste utøvere på benju, et strengeinstrument med tangenter der man klimprer på strengene med et plekter. Han viderefører tradisjonen etter faren, Jom'e Surizehi, som bidro sterkt til at benju ble etablert i den baluchiske klassiske musikktradisjonen. Han innehar et stort repertoar innen balochisk tradisjon, samtidig som han er en nyskapende utvikler av tradisjonen. Spillestilen er preget av rytmisk driv og mektige improvisasjoner. I 2005 ga han ut cd-en Love Songs and Trance Music From Balochistan, en dobbelt-cd der den første er viet egne og tradisjonelle melodier, mens den andre rommer tradisjonell transemusikk. Surizehi mottok prisen “Preis der Deutschen Schallplattenkritik” for beste verdensmusikkplate i 2007, en av de høyesthengdende priser for en slik utgivelse.
Anne Hytta er utøver av det tradisjonelle hardingfelerepertoaret, spesielt repertoaret fra Telemark. Hytta bringer elementer fra den særegne hardingfeletradisjonen inn i prosjekter som involverer musikere fra andre folkemusikktradisjoner eller andre sjangre, både som komponist og utøver. Med trioen Slagr framfører hun egenkomponert musikk for besetningen hardingfele, cello og vibrafon/glass, og med forestillingen Draumsyn har hun laget ny musikk for solo hardingfele og viola d’amore med lysdesign. Sammen med hardingfele-solistene Åse Teigland og Synnøve S. Bjørset har hun trioen Dei Beste Damene. |
|